En historisk hemmelighet.
En bibelsk gåte.
Et dødelige mysterium.

I år 1013 tømmer norske vikinger et 3500 år gammelt gravkammer i Egypt – og røver uforvarende med seg en av bibelhistoriens største hemmeligheter: en hellig mumie og et morkent papyrusmanuskript …

Tusen år senere – i 2007 – blir et gammelt Snorre-manuskript funnet på Island. Pergamentkodeksen inneholder uforståelige koder, rune-rebuser og mystiske referanser til gammel egyptisk mytologi.

For Bjørn Beltø - arkeolog, albino og bokens underfundige hovedperson - begynner en dramatisk og verdensomspennende jakt på løsningen bak de gamle pergamentene, kodetekstene og runerebusene.

Sporene fører ham til islandske grotter, norske stavkirker og gravkamre, egyptiske museer, Vatikanets hemmelige arkiv og Library of Congress i USA.

Men Bjørn Beltø er ikke alene om å lete. Han forfølges av en gruppe hensynsløse drapsmenn som jobber på oppdrag for en rik arabisk samler av gamle religiøse manuskripter.

Bjørn Beltø, antihelten fra den internasjonale bestselgeren "Sirkelens ende", står overfor et mysterium som vil forandre ikke bare bibelhistorien, men også verdenshistorien.

I "Paktens voktere" blir norrøn, egyptisk og hebraisk mytologi vevet sammen med gammeltestamentlige myter - og alt munner ut i et forrykende klimaks.

Fortidens vitnesbyrd
Rundt om i Norge står fortsatt 28 stavkirker som majestetiske vitnesbyrd om brytningstiden mellom vikingtid og kristendom i Norge.

Engang fantes det opp mot 2000 stavkirker her til lands. Men en etter en har de forfalt, blitt revet eller blitt flammenes rov.

Stavkirker spiller en viktig rolle i Paktens voktere. Visste du at for eksempel at stavkirkene Urnes (som ble reist rundt 1130 og er Norges eldste, bevarte stavkirke), Ringebu, Lom og Flesberg former et kors?

Skjult i mange av stavkirkene er mystiske – og ikke fullt så mystiske – budskap skrevet i runer.

Runene var opprinnelig germanernes skrifttegn, men spredte seg til hele det nordlige Europa i det første årtusenet.

Den eldste runerekken gjennomgikk opp gjennom århundrene og frem til vikingtiden mange endringer og forenklinger. Mens den eldre futhark hadde 24 tegn, var tallet på runer i den yngre runerekken (som vikingene brukte) redusert til 16 tegn.

Med kristendommen ble runene gradvis erstattet med det latinske alfabetet, men i flere århundrer ble runer og bokstaver brukt side om side.

Lønnruner var en metode runeristerne brukte for å skjule betydningen av et ord. I dag ville vi gjerne kalt det en kode, eller mer presist: chiffer. På Röksteinen tok runeristeren i bruk ikke mindre enn tre kryptiske kodesystemer. I noen tilfeller anvendte runeristerne såkalte kvistruner. I andre tilfeller la de cæsar-chiffer til grunn. De erstattet da alle runene i det kodede ordet med en rune et gitt antall plasser til høyre eller venstre i futharken.

Olav den hellige
Norges legendariske kristningskonge Olav Haraldsson (Óláfr hinn helgi) ble født 995 og døde i slaget på Stiklestad i 1030. Han var Norges konge i årene 1015-1028.

Olav var tippoldebarn av Harald Hårfagre på farssiden. 11 år gammel dro Olav på sitt første vikingtokt. I mange år var han på tokt, helt sør til Middelhavet, og det er nettopp denne reisen Tom Egeland tar utgangspunkt i når han i Paktens voktere forlenger vikingtoktet til Egypt og Nilen.

Høsten 1015 returnerte Olav fra sitt mangeårige vikingtokt og møtte et politisk og religiøst splittet Norge. Med løfter og trusler samlet han Norge og begynte kristningsverket.

Han var en kontroversiell konge og ble regelrett styrtet av misfornøyde undersåtter, men forsøkte å gjenvinne makten i slaget på Stiklestad. Det gikk dårlig.

Derimot ble han en av den katolske kirkes sju norske helgener, og har fått æren av kristningen av Norge.

Snorre
Snorre Sturlason (islandsk: Snorri Sturluson) ble født i 1178 og var en mektig islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla, også kjent som Snorres kongesagaer, og (den yngre) Edda, en håndbok i diktekunst.

Snorre bodde på Reykholt og var en av Islands mektigste personer. Han var representant i Alltinget i 1215–1218 og 1222–1231.

Snorre var i Norge to ganger: 1218-1220 og 1237-1239.

Som følge av maktkamp ble Snorre drept av sin ekssvigersønn på oppdrag fra norskekongen Håkon Håkonsson 23. september 1241.

Moses
Moses er en av Det gamle testamentes viktigste profeter. Han la det teologiske fundamentet for trosretningene som skulle utvikle seg til å bli jødedommen, kristendommen og islam. Moses forkastet polyteismen - troen på flere guder - og utviklet doktrinen om monoteisme - tilbedelsen av én allmektig gud. Moses er profet i de tre religionene jødedom, kristendom og islam. Moses regnes også som en legendarisk hebraisk frigjører, leder, lovgiver og historiker og var israelittenes befrier fra egyptisk trelldom.

Moses vokste opp som adoptivsønn hos faraos datter, som hadde funnet spedbarnet i en kurv som kom drivende nedover Nilen. I ørkenen mottok Moses en livsoppgave: Å fri israelsfolket fra fangenskap i Egypt og lede dem tilbake til "det lovede landet". Ifølge Det gamle testamente kommuniserte Moses direkte med Gud og mottok De ti bud, israelittenes religiøse lover og seremonier fra Gud.

Stadig flere teologer, arkeologer og historikere mener at Moses aldri har levd, men at karakteren er satt sammen av ulike personer i egyptisk historie. I Paktens voktere refererer Tom Egeland til én av teoriene om hvem Moses egentlig kan ha vært, og hvordan myten om Moses gjennom 500 år utviklet seg til historien vi nå kjenner fra Mosebøkene.

Mosebøkene
Hvem skrev egentlig Mosebøkene?

De fem Mosebøkene ble til i løpet av en femhundreårsperiode fra 900-tallet f.Kr. til 400 f.Kr. En omstridt teori - JEPD - antyder at de fem Mosebøkene stammer fra fire kilder som, paradoksalt nok, ble skrevet for å korrigere de foregående. De ulike tekstene ble så redigert sammen til ett sammenhengende verk på 400-tallet f.Kr. Mange teologer mener at Mosebøkenes tilblivelse er enda mer kompleks enn JEPD-teorien.

Ifølge teorien ble Mosebøkene skrevet av følgende kilder:

J - Jahvisten, som konsekvent bruker navnet Jahve om Gud. Jahvisten er den første og fremste av Det gamle testamentes teologer og litterære mestere, og levde rundt 900 år før Kristus.

E - Elohisten, omtaler Gud som Elohim og ikke Jahve og skrev israelittenes tilsvar til jahvisten hundre år senere.

P - Prestekilden, er skrevet av en gruppe prester fra Judea i tiden etter byggingen av Det annet tempel 500 år før Kristus.

D - Deuteronomium, Femte Mosebok, ble skrevet på 600-tallet før Kristus. Mange tror Deuteronomium ble forfattet av den samme Jeremia som skrev Jeremias bok i Det gamle testamente.

De magiske tegn
Pentagrammet har skimret på okkultismens himmel i fem tusen år.

Pentagram – marekors – er et hellige, geometrisk tegn fra oldtiden. Egypterne slo en sirkel rundt stjernen, duat, som pekte mot underverdenen, det hinsidige. Araberne brukte den i magi og ritualer. Pytagoreerne mente at pentagrammet uttrykte den matematiske perfeksjon, for det gylne snitt og forholdstallet 1,618 skjuler seg i pentagrammets linjer. For jødene symboliserer den de fem Mosebøkene. For de kristne representerer tegnet både svart magi og Jesu fem sår. Og snur du spissen rett ned, får du et satanistsymbol.

Pentagrammet er viktig i hellig geometri. Ifølge tilhengerne av teorien om hellig geometri plasserte våre forfedre viktige bygninger og landemerker – som kirker, klostre, slott, festninger og gravhauger – i henhold til geografiske, matematiske og hellige mønstre. Denne esoteriske kunnskap hentet våre forfedre bl.a. fra gammel gresk og egyptisk mytologi og vitenskap.

I Norge er forfatterne og vitenskapsmennene Harald S. Boehlke – forfatteren av "Det norske pentagram" – og Bodvar Schjelderup – professor emeritus i arkitektur – kjent for sine teorier tuftet på hellig geometri.

Kjære leser
Jeg skriver slike bøker som jeg selv elsker å lese.

Spennende bøker. Mystiske bøker. Bøker som pirrer meg, skremmer meg, utfordrer meg – og som lærer meg noe nytt.

Paktens voktere tar for seg temaer som fengsler meg grenseløst. Vikingtiden. Snorre. Runer. Koder. Stavkirker. Det gamle Egypt. Teologi og mytologi. Bibelens opprinnelse.

Helt siden jeg var guttunge og kom over en falmet utgave av "Men Bibelen hadde rett", har jeg vært fascinert av spørsmål knyttet til Bibelens tilblivelse. Hva kan dokumenteres – historisk og arkeologisk – og hva hviler alene på troens fundament?

Bibelen – og i særdeleshet Det gamle testamente – er blitt et verk hvor vi kan plukke det som passer oss. Ingen av oss ville finne på å selge våre døtre som slaver eller steine vår nabo til døde fordi han banner eller planter to ulike avlinger på samme jorde. Likevel ligger nettopp disse Mosebøkene til grunn for milliarder av menneskers verdisyn. Hva "er" egentlig Mosebøkene? Hvordan ble de til? Og hvorfor lar vi dem fortsatt styre våre liv – 2500-3500 år etter at de ble skrevet?

Verken Sirkelens ende eller Paktens voktere er ment som noe kampskrift. Derimot ønsker jeg, innenfor spenningsromanens ramme, å kaste et glimt av lys over tilblivelsen av den viktigste bok i vår kulturkrets: Bibelen.

Jeg har skrevet en roman – ikke et vitenskapelig verk. Jeg har forsynt meg av de teorier og påstander som passer innenfor fiksjonens ramme. Jeg skriver ren og skjær diktning. Men jeg håper at de av mine lesere som fengsles av de kritiske teoriene om Bibelen, søker seg videre til faglige, teologiske verker som behandler de samme temaene inngående og seriøst.

Undersøkelsene og forarbeidet – det som kalles "researchen" – til Paktens voktere har brakt meg fra Snorres tufter på Reykholt til templer og gravkamre i Egypt. Fra tjæreduftende stavkirker til klimaregulerte arkiver der vår nedskrevne fortid er lagret på stive pergamenter og gulnede dokumenter.

Men igjen må jeg understreke at Paktens voktere er en eventyrbok. Selv om jeg baserer deler av romanen på fakta – på virkelige hendelser, virkelige teorier, virkelige steder, virkelige mennesker fra historien – så er og blir den oppdiktet. En tenkt (u)virkelighet som springer ut av den spennende gråsonen mellom fiksjon og fakta.

Beste hilsen
Tom Egeland

Paktens voktere (2007)

Aschehoug
ISBN 978-82-03-19263-0
Bokklubben
ISBN 978-82-525-6684-0
Cappelens Bokklubb
ISBN 978-82-02-27837-3

Boken er utgitt som lydbok av Lydbokforlaget. Boken foreligger både som CD og MP3-fil.

Kjøp boken

Kjøp lydboken